DEILIG ER DEN

HIMMEL BLÅ

Tekst/melodi: N. F. S. Grundtvig


Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gyldne stjerner blinker
hvor de smiler, hvor de vinker
/: oss fra jorden opp til seg :/:


Det var midt i julenatt,
hver en stjerne glimtet matt
da med ett der ble å skue
en så klar på himlens bue
/: som en liten stjernesol :/:


Når den stjerne lys og blid
lot seg se ved midnatts tid
var det varslet i Guds rike
at en konge uten like
/: skulle fødes på vår jord :/:


Vise menn fra Østerland
dro i verden ut på stand
for den konge å opplete,
for den konge å tilbede
/:som var født i samme stund :/:


De ham fant i Davids hjem,
de ham fant i Betlehem
uten spir og kongekrone,
der kun satt en fattig kone
/: vugget barnet i sin skjød :/:


Stjernen ledet vise menn
til den Herre Kristus hen;
vi har og en ledestjerne,
og når vi den følger gjerne
/: kommer vi til Jesu Krist :/:


Denne stjerne lys og mild
som kan aldri lede vill,
er hans guddoms ord det klare,
som han lot oss åpenbare
/: for å lyse for vår fot :/: