MORS LILLE OLE
Mors lille Ole i skogen gikk,
roser på kinnet og solskinn i blikk.
Leppene små var av blåbær så blå:
«Bare jeg slapp her så ensom å gå»
Brummelibrum! Hvem kommer der?
Buskene knaker, en hund det visst er
Pelsen er lurvet, men Ole blir glad.
«Hei kamerat, nei så morsomt, goddag!»
Klapper så bjørnen med hender små,
rekker fram kurven: «Vil du smake på?»
Bjørnen, han spiser opp alt det som er
«Hør du, jeg tror nok at du liker bær.»
Mor kom og så dem, å du som hun skrek
Bjørnen ble redd og forsvant som en strek
Å, hvorfor skremte du unna min venn?
Mor, vær så snill, be ham komme igjen!