BARNESANGER

KATTENE VÅRE

Tekst/Melodi: Margrethe Munthe

Å tenk at Gråpus har fire små,
de ligger her i denne kurven.
En sort, en hvit og to lysegrå,
kom hit, her har vi hele hurven!

Ja, se her ligger de så lunt og godt,
og alle maler de så pent og smått.
En heter Sne, de andre tre
er Sprett og Lurifaks og Lurven.

Og vesle Sprett er så søt og lett,
på Lurifaks kan ingen lite.
Og Lurvens pels er så stri og tett,
og Sne, det er den bare hvite.

Se alle halene er bitte små,
og alle øynene er mørkeblå.
Og deres munn er rød og rund
med skarpe tenner som kan bite.

Og vent nå litt, skal du bare se,
snart kommer Gamlepus og drikker.
Og alle ungene, de følger med,
og snuten ned i melken stikker.
Tenk enda Kattemor er riktig tørst,
så lar hun alltid barna drikke først,
og tier still, og er så snill,
og står og vasker dem og slikker.

Hun er så redd for dem, så kommer jeg,
så ser hun på meg, sur og viktig.
Hun tenker visst jeg vil være lei,
men jeg vil leke så forsiktig.
Jeg tar en snelle eller kork og tråd,
så hopper alle sammen opp på tå,
og står på to og strekker klo,
å ja, da morer de seg riktig!

Jeg tar og legger dem mot mitt kinn,
de er så varme og så bløte.
Men de kan klore, du stor min!
Ja tenk, jeg ville gi dem fløte,
og tok i nakken litt og dyppet dem,
da ble de redde og satte klørne frem,
og rev og skrek, og skrek og pep:
«Mio - mio» og var så søte.

Jeg er så glad i dem alle fem,
- især de små, de er så pene!
Men vi skal ikke ha alle dem,
for bestemor skal ha den ene.
Og mor har sagt at hvis du gjerne vil,
så skal du få en, for du er så snill,
men vent nå litt, til de såvidt
har lært å klare seg alene.