TULLA
Vi har en tulle med øine blå,
med silkehår og med ører små,
og midt i fjese’
en liten nese
så stor som så.
Så bløt som fløiel er hennes kinn,
og hun er deilig og tykk og trinn,
med dukkehender
og to små tenner
i munnen sin.
Og hun kan bite i sine tær,
og hun kan danse foruten klær,
og hun kan spise
og stå og vise
hvor stor hun er.
Og Tulla rusker i pappas hår,
og ler og vinker til den som går,
og baker kake
og lar oss smake
på alt hun får.
I baljen plasker hun, kan du tro!
Vi hører aldri hun skriker no’.
Nei, jamen skulde
du se vår tulle,
hvor hun er god!